Mens du fortsatt nyter sommerens varme og et bugnende utvalg frukt og bær, foregår det en storstilt klargjøring for vinteren lengre nord. I det nordlige Barentshavet «vet» planter og dyr at sola har snudd, og at det går mot mørkere tider.
Festen våroppblomstringen av mikroskopiske småalger skapte om våren er over, oppbrukt er gjødsla som holdt algeveksten ved like gjennom sommeren. Dyrene, fra den minste hoppekrepsen til den største hvalen, bunkrer nå sommerens siste ressurser før vinteren setter inn. Ingen andre steder på kloden er forskjellen mellom sommer og vinter så stor som nært jordas poler. For en kort periode om våren og sommeren kan arktiske farvann som Barentshavet forvandles til en overdådig Edens have, bare for å bli en ørken kort tid etter.
Mens vi vet mye om hvordan arktiske planter og dyr lever og vokser i den lyse og næringsrike perioden om sommeren, har vi liten kunnskap om livsforholdene under den lange, mørke vinteren. Det lille vi vet, tyder imidlertid på at den arktiske vinteren er alt annet enn livløs. Selv om maten er svært begrenset, forplanter ulike dyr seg i den mørkeste perioden. Det gjør vinteren til en viktig årstid for å forstå rekruttering for viktige arter i Barentshavet.
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen studerer livsforholdene til arktiske planter og dyr i det nordlige Barentshavet og tilstøtende Polhavet gjennom fire større tokt i løpet av et helt år. Ved hjelp av Norges nye forskningsisbryter «Kronprins Haakon» skal 140 forskere bidra til å undersøke det fysiske og kjemiske miljøet i havet, og hvordan organismene lever, og næringsnettet forandrer seg gjennom året.
Første tokt i august skal studere sensommerens aktiviteter i havet. I 23 dager skal 35 forskere, studenter og teknikere fra ti institusjoner og fire land gjøre et dypdykk i dette havområdet som er så viktig for Norge. De skal beskrive hvordan lys, temperatur, næring, havforsuring og miljøgifter er i havmiljøet og studere hvordan organismene som lever der påvirkes av havmiljøet og av hverandre.
Forskerne skal måle hvor mye opplagsnæring organismene har skaffet seg, hva de spiser, hvilke genetiske egenskaper de har, og hvordan de ville levd om temperaturen var litt varmere i havet. Dette vil gi et godt grunnlag for å forstå utgangspunktet for forholdene forskerne vil finne i desember når prosjektet skal tilbake igjen, og hva som kan skje i framtida. Videre planlegger Arven etter Nansen å følge med på utviklingen både i mars og mai i 2020 for å få med alle årstidene i havet.
Barentshavet er en særdeles egnet plass å studere endringene i de arktiske havområdene. Det er et relativt lett tilgjengelig sokkelhav med en gjennomsnittsdybde på 230 meter. Det er en naturlig gradient fra varmt Atlanterhavsvann i sørvest, via arktisk vann på sokkelen i nord, før sokkelskråningen stuper ned mot det hele 3000 meter dype Polbassenget. I sør er det alltid isfritt, og i nord fylles det på med havis fra Polhavet.
De siste årene har isreduksjonen nord i Barentshavet vært større enn i de fleste andre områdene i Arktis, men i år er det mer is der enn det pleier å være. Likevel er det totale isdekket i Arktis akkurat nå mindre enn minimumsåret 2012.
Resten av Polhavet har nemlig langt mindre is enn vanlig, mens isen er stuet opp i «våre» områder slik at vi virkelig får testet den nye isbryteren vår. Den er nå reparert og klar til dyst etter å ha fått en lekkasje rundt en propell under møte med polisen tidligere i sommer. Så skip, mannskap og en spent gjeng Arven etter Nansen-forskere er klare til innsats. Følg dem på forskning.no mens du nyter sommeren i sør.